Historisk hjelper - krones

(Fra Varig glede 9.-11.sept; Geir H. Johannesen)

Historisk

Ved Betesdadammen i Jerusalem lå en mann som hadde vært lam i 38 år. Jesus så ham ligge der og visste at han hadde vært syk lenge, og sa til ham: "Vil du bli frisk?" Den syke svarte: "Herre, jeg har ingen som kan få meg ned i dammen når vannet blir rørt opp. Og når jeg kommer fram, går alltid en annen uti før meg." Da sier Jesus til ham: "Stå opp, ta båren din og gå!" (Joh. 5,6-8)

Ordene til den lamme skrek av ensomhet: "Jeg har ingen.." sa han.

I dammen foran ham, kan du se speilbildet av vår tid. Mange kjenner på vekten av sitt livs historie. Det kan være flere tiår med angst for framtiden. Eller tiår med lengsel etter en bedre tilværelse. Eller tiår med anger over feilgrep som forandret livet, evt. redsel for at noen skulle oppdage en mørk hemmelighet Kanskje er det flere tiår med murrende, kald og ensom ruging over skjebnen..

Men i dette speilbildet er Jesus alltid den samme. Og det han gjorde ved Betesda, var et signal til alle tider. Det forteller at ingen er så ensom at de ikke er sett av Jesus. Det forteller at alle har en venn som kan endre vår skjebne!

Hebr. 13,8: "Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja, til evig tid."

- hjelper

Venner av meg har fortalt noe underlig fra Sør-Afrika: I Apartheid tiden kom folk fra demokratiene i Europa og ville være solidariske med de lidende og undertrykte svarte. Samtidig skinte det gjennom at de hvite, sekulariserte europeerne bar på en grunnleggende skepsis til kristen tro. De mildt sagt tvilte på en Gud som kunne la alt det onde skje. Og det sa de ofte!

Da viste det seg at de svarte, midt i sine lidelser ikke forsto oss hvite, pengesterke, vellykkede mennesker: "Dere tviler på Gud, dere vil avsette ham på grunn av det vonde i verden", sa de. "Men når det er så mye vondt i verden, ville vi ikke holdt ut, dersom vi ikke hadde Gud å gå til med vår smerte, med uretten, med nøden!"

Den samme Herre kan du også gå til i din lidelse: "Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile." (Matt. 11,28)

Han nyskaper ennå ikke alt det ytre i verden. Lidelse vil det alltid være, helt til Jesus kommer igjen. Men vi har en Herre og Mester som nyskaper det indre i oss, når vi kommer til Ham med våre spørsmål, vår uro og vår tvil. Og "salig er den som ikke vender seg bort fra meg." (Luk. 7,23)

- krones

Ved inngangen til Istanbuls historiske museum står en lang rekke sarkofager av rød porfyrstein. Det er gravmælene til de siste bysantinske keiserne og familiene deres. Du skulle tro disse kistene var dekorert med relieffer og innskrifter, som keiserkister gjerne har. Men da det østromerske keiserriket gikk mot slutten, hadde de verken penger eller tid til annet enn å forsvare seg mot angrepene fra muslimene. Så sarkofagene til de siste keiserne er glatte, bortsett fra en eneste utsmykning: Et kors!

Det er den evige keisergyldige melding: Når livet butter mot, når tiden løper ut, da er det bare en ting vi trenger!

Når vi ikke har råd til mer kunst og utsmykning. Når fjas og fest ikke lenger er aktuelt, når vi står nakne og kjenner oss hudløse i livets uvær, da er det kun korset som kan hjelpe! Korset er skjæringspunktet mellom Guds kjærlighet og hans hellige vrede. Han elsker menneskene, men er vred på synden som regjerer oss. I dette skjæringspunktet , mellom vannrett kjærlighet og loddrett vrede, møtte menneskenes Dommer selv døden for å vinne livet for sine tiltalte! Hans krone var en tornekrone!

Et tomt kors på røde sarkofager. Det forteller at Guds nåde i Krisus er det eneste vi virkelig trenger!

Gal. 6,14: "Men jeg vil aldri være stolt av noe annet enn vår Herre Jesu Kristi kors. Ved det er verden blitt korsfestet for meg og jeg for verden."